Demonia - - Me, Myself and I
Hjem Add Forsiden Hva om dette var deg?

0

Når barn var barn

Den tiden vi ikke kunne vente til sommeren, for da kunne vi gå ut å leke med kritt og hoppe tau med nabo barna. 
Den tiden hvor vi sovnet i bilen og kunne våkne opp i sengen på magisk vis.
Når vi ikke lå på strandstoler med mobil, men løp rundt å lekte med ball eller lagde "basseng" ved sanden ved å grave dypt å forsøke fylle det med vann.
Når barn ikke var redd for å være barnslige fordi vel de var barn. 
Når vitsebøker og modelleire var kult. 
Guiniess rekordbok var det tøffeste som fantes, man repekterte familien og satt pris på små ting
Vi var ovelykkelige om vi fikk ett nytt blad selvom vi ikke kunne lese, og ikke måtte ha det nyeste innen mote.
Da vi fylte bilder på bildepapir og glansbilder i album, og ikke på internet.

Den tiden hvor barn hadde drømmer, og ikke smart telefoner!





  • 2

    Vi kommer i flere former og figurer

    "Du er altfor tynn","Anorexia faen" , "Spis litt mer a "
    "Hval", "flodhest" , "Slank deg a "..
    Virkelig?
    Kan ikke alle bare stoppe med trakkaseringen. Skal man virkelig bli mobbet for å ikke ha den perfekte kroppen?
    Og hva er egentlig den "perfekte kroppen" ? 
    Er det noe fasitsvar på hva en perfekt kropp er ? ..
    -Nei. Det er ikke det, siden alle har forskjellige syn og oppfatning av hva perfekt er ..  En person , en kropp kan ikke utfylle alles oppfatning av perfekt.
    Det er rett og slett, enkelt og greit UMULIG!
    Men det er alikevel ikke vits å mobbe , ikke sant?!.. Det alle mener med at det er det indre som teller, mener dere virkelig det dere sier..nei, deres oppførsel går ikke i takt med det dere sier.
    Slutt å si ting for å få ett godt rykte, det er tomme ord.. Jeg snakker ikke om alle nå, men noen ..MANGE faktisk... 
    Fortsett å si at dere tenker på det som er på innsiden, ikke barer utseendet men da bør dere også mene det..
    De med anorexia og bullimi topper ikke selvmordsskalen for uten grunn..   Det samme gjelder de med større kroppsbygning eller overvektige..
    De er akkuratt som oss..  Tenk på ordet "oss" , Du ser ikke bare pin up modeller fra 50 tallet..Du ser vel at vi kommer i mange forskjellige former og figurer..
     Flere og flere med vekt problemer får mye stygge kommentarer på facebook..
    Drit i det? .. Kommenter heller helheten i personen. Skriv heller noe som "Vakker " eller det positive du føler ved å se på bildet..
    Du kan være med på å bygge opp selvtilliten til en person . 
    Dere som mobber, dere vet ikke hva dere holder på med. Vet dere ikke at det  å mobbe en person kan bygge opp til selvmordstanker, og om en person dreper seg selv  på grunn av dine ord, uansett om det var tull eller ikke .  Gjør deg til skyldig i drap..
     Tenk på personene  med anorexia, de har fått det for en grunn..
    Det kan være fordi de ble mobbet så hardt på grunn av kroppen eller vekten sin at de prøvde så hardt å sulte seg selv, eller tvinge opp maten igjen..
     Skal de liksom bli mobbet igjen,det gir ingen mening.. Det her er jo helt på trynet.... 
    SLUTT Å MOBB! .. Det gjør deg ikke til ett bedre menneske..
    Tenk på de som er overvektige, tenk over at de kanskje har store problemer med vekten, kanskje de har noen sykdom..
    Du vet ikke... Du vet heller ikke om den personen har prøvd å slanke seg, trene eller sulte seg..
    Mennesker skal ikke ha det ille fordi du missliker at de har annen form..
    Former er vakkert. Det gir verden variasjoner..
    Det viser at ikke alle mennesker er like..  
    Der er ikke greit å rope ut til ett annet menneske at det er verdiløst eller bringer skam, fordi du har en annen oppfatning av perfeksjonen. Det er alltid noen der ute som har den oppfatning av perfeksjon som passer til flere  der ute..
     Pass på hva du sier . okay ? 
    Alle er perfekt på hver sin måte, og ingen skal gå rundt og føle skam fordi du har sagt noe galt..
    Istedenfor å rive den ned, så bygg heller opp selvtilliten til andre mennesker.
    Godta mennesker for hvordan dem er, alle har en historie..
     

    #mobbing
    #Kroppspress
    #kropp
    #tekst
    #Respekt

    RESPEKT 

  • 3

    Julemorgen

    Heyo.
    Nå ligger jeg godt plantet på en madrass midt i stua med en haug med dyner og en GOD del puter.
    Man skjønner at det er juleaften når man scroller igjennom facebook newsfeeden og absolutt alle har skrevi noe med "god jul" , right?

    Gubben og katten er på NRK super, åh NOSTALGI ,  først nå registrerte jeg at kattepusen var en liten pøbel-katt, men herregud så herlig, husker jeg satt å spilte gubben og katten på den gamle dataen 
    Nå slutta det, så nå begynte Fredrikstæ-mannen Øysteins blyant. Stearinslysene er tente, og tankene går til de som sitter alene...
    Savner Marcus og familien hans, håper de får en FANTASTISK fin jul. Det må dere andre også ha såklart.
    Etterpå blir det mye god julemat med mamma . Julestrømpa mi henger fortsatt over vedovnen fordi jeg føler meg en smule kvalmt, men gleder meg til å ta den ned så fort jeg føler meg bedre.
     Det blir GØTT. Ulempene er at jeg har en insane vondt visdomstann som tuller med nervene med engang jeg drikker /spiser, og jeg har faktisk fått hull i den ene tanna mi !!
     Åh, Maria Meena (?) Synger Home for christmas, fantastisk fin!
    Også gleder jeg meg til tre nøtter til askepott ! <3

    SPØRSMÅL

    Får du fortsatt  julestemning? 
    Hvem feirer du med?
    Hva skal du se på tv idag? 

  • 1

    Lille julaften og savn


    Hei :)
     Jeg har fått meldinger fra en noen av leserene mine om at de vil lese mer om hvordan min hverdag er og mer om livet mitt..
    Så ja, jeg kan jo snike inn noen innlegg her og der .
     Nå har vi akkuratt spist en bedre julelunsj med godt selskap og nå sitter jeg godt plantet i godstolen med laptoppen på fanget mens bigsis ligger på soffaen . 
    Får at det skal høres super flott ut så kan jeg ta med det at
     Kattene løper rundt etter sammenkrølla pakkebånd, det spilles julesanger fra en to timers spilleliste med julemusikk, lysene på juletreet lyser, stearinslysene vajjer og julegardinene og dukene er fremme.
     Okei, det er ikke SÅ spessielt som det høres ut som..Stemningen er faktisk helt vanlig.. og jeg klarer ikke få frem julestemningen..
    Det står nisser fremme i alle kroker, og hyller, pakkene er samlet under juletreet og leiligheten er som den er hvert år..
    Det er heller ikke noe snø, har ikke fått med meg cola reklamen på tv engang..

     Nå regisstrerte jeg at vi faktisk har ett f*ckings tre midt i stua.. hæ, skjønner ikke jeg .. 
    Hvorfor har vi ett grantre midt i stua i 2 etg i en blokk?
    Hvert år så har vi ett grantre i hjemmet..  
    Jeg føler faktisk at jeg bare blir mer og mer trist , den julemusikken bringer frem så mange følelser,tanker og minner som jeg ALDRI får tilbake..
     Foreldrene mine er skilte, de er uenige og det blir aldri noe oversikt pga for mye styr.. Jeg savner familien jeg hadde som desverre må feire jul uten oss , de feirer jul i himmelen og jeg håper de har det bra der oppe.. 

    Jeg savner smilet til besteforeldrene mine og julematen vi spiste samlet og sangene..
    Jeg savner alltid pappa eller mamma på julaften.. Jeg savner det at jeg ikke kunne vente til å pakke opp gavene fra "nissen "  ..
    Jeg savner julen som den var før..
     ingenting er som før, nå er det heller det å grue seg til jula for at det blir lagt mer tyngde på savnet , kjøpspress og man vet man ikke får feiret med de man elsker..
     Men ja, jeg skal egentlig ikke syte, jeg har familie som elsker meg selvom det som  oftest er krangel og diskusjoner, men det har vel alle iblandt?
    Vi har faktisk så mye mer enn mange andre som ikke har noe, vi har penger nok til å glede hverandre, spise god mat og ett hjem!









    SPØRSMÅL

    Hva har du gjort sålangt idag? 
     Har du planer videre ?
    Kjenner du deg igjen? 
     Har du julestemning?
    #jul

  • 13

    Hva om dette var deg? DEL 2

    Hei !
    Har fått stor etterspørsel etter en del 2 på Innlegget jeg skrev  HER .
     Jeg skal skrive videre på den nå, men det kan hende den ikke blir helt som dere forestilte dere selv, det kan hende dere blir utrolig overrasket. ! 
    Here we go, tar med den siste setningen fra del 1 , så dere husker hvor vi er .
     Del 1 finner vi Her

     Gutten i klassen din sier i telefonsamtalen at han allerede står utenfor din dør og sier det hadde vært kult om du ble med så du blir med og legger pillene tilbake i boksen.  
    Du legger på røret, og du sprinter alt du kan ned trappen,trer på deg skoene, og tar jakken din på, tar fram en ryggsekk og dytter noen filmer, telefonlader, lappen fra glassbordet og nettbrettet ditt ned .
     Du lukker opp døren og der står gutten som ringte deg. Dere begynner å gå sakte bortover på vei hjem til han og småsnakker om litt av hvert.
    Dere har økt hastigheten på gåingen deres, samtalene deres blir brått om kjærlighet, kjærestegreier osv.
    Han forteller at han aldri har blitt forelsket i en jente før,  og du forteller at du håper du aldri blir forelsket du heller, siden du har opplevd så mye diskriminering og mobbing fra jenter før, du forteller det med de jentene i klassen . Nå har samtalen gått over på noe helt annet.  
    Dere nærmer dere hjem til han , dere har enda fortere nå, mens dere snakker klarer dere å berøre hverandres hender, men dere trekker de fort tilbake.
    Du ser rart på han og spør,  "Hva heter du egentlig?" siden du ikke har hatt noe kontakt med de i klassen din før.
    "Lucas".

    Dere er kommet frem nå, han går opp trappetrinnene til døren, bøyer seg forsiktig ned , letter på dørmatten og tar frem en nøkkel og låser opp døren.
    Mot døren kommer det en mellomstor 
    Border Collie .
    Lucas spør om du er redd for hunder siden han ser du får ett små-skeptisk ansiktsutrykk
    . Du svarer "Nei, er jo ikke helt fag da".
    Han titter på deg som om du var en egoistisk homofob. Dere går ned i kjeller-leiligheten og han bare ber deg om å sette deg ned i soffaen litt og vente litt. Han går på rommet sitt og ordner noe greier.
    Lucas kommer ut å spør hvilken film du vil se, og du svarer at du ikke er helt sikker, så han finner frem en haug med gamle klassikere som Grease,Dirty dancing, Titanic og Casablanca. 
     Du går inn på rommet nå, og der er lyset av , røkelseslukten har spredd seg ut i rommet og det er levende lys. Tanken som slo deg var at han mest sannsynlig gjør det koselig for lillebroren som han skulle være barnevakt for .

    På rommet så er det kun en tv og en stor dobbelsseng. Lucas sitter i sengen med ryggen inntil veggen og med fjernkontrollen i hånden, du tenker ikke noe særlig på det og setter deg halv-slækt ved siden av.
    Du spør Lucas hvor brore hans er, og han sier at han fikk en melding om at lillebroren fikk være hos en kompis. Du begynner å syntes dette er litt merkelig , men du nyter det faktisk..
    Hjertet ditt begynner å dunke litt fort, du vet ikke hvorfor , du blir ikke stresst eller nervøs, du blir faktisk litt avslappet.. På tv'en så er det satt på en av filmene , dere stabler opp med puter og pledd og lukker døren. Nå er det kun lyset fra stearinslysene og gapet i vinduet som er i rommet, og fra tven såklart.. Når dere har kommet litt inn i filmen og det kommer noen litt sterke scener, så kjenner dere at hendene halveis møtes igjen, og etter en stund tar begge to samtidig tak i armene til hverandre fordi dere skvetter. Dere holder sånn lenge,dere blir slitne og trøtte , grepet deres mykner opp, du holder på å sovne, du kjenner at han begynner å stryke deg forsiktig på armen . 

    Du snur deg mot han og han begynner å stryke deg i håret, du  strekker nakken din og ser opp mot han i det dere får øyekontakt hamrer hjertet dit , du kunne nesten se dunkene ut av din egen kropp.
    Dere ser fortsatt på hverandre og du setter deg opp igjen, og dere ser fortsatt kun på hverandre, han tar tak forsiktig rundt halsen din og Lucas bøyer seg forsiktig frem, det gjør du og . Dere vrir hodet litt til hver deres side, og før du vet ordet av det er dere to midt oppi ett kyss..  Du smiler , og i det dere beveger hodet ifra hverandre igjen slår ett lysglimt ut i rommet og blir borte like etter, du tenker ikke noe på det, det var sikkert en bil som kjørte forbi.

    Lucas ser på deg med usikre øyer og sier unnskyld, han beklager mye, du ser på han og smiler. "Gjør det igjen" .
    Dere smiler begge to og bøyer dere mot hverandre og kysser igjen og det føles ut som om verden ikke er der, kun dere to.
    Der er lyset igjen flere ganger etterhverandre, det var en refleksjon i hele rommet. Det piper i telefonene deres , du lar din ligge mens Lucas tar opp sin.
    " HELVETTE" .. "NEI" .. "ÆH!" .. Du spør hva det er , og han viser deg en bildemeldingen fra noen av guttene i klassen den er av dere to. Kyssebilde.
    Mobilen din ligger på nattbordet hans, og du strekker deg etter den ,tar opp tastelåsen og trykker opp meldingen med hjerte i halsen og den samme meldingen er blitt sendt til deg.
    Åhnei. Så nervøs har du aldri vært før.. Lucas skyndter seg  vipper opp lysbryteren igjen og lukker opp vinduet, der hører dere en gjeng mennesker står å ler og har kameramobilene sine oppe.

    Du går mot vinduet der Lucas står og han dytter deg vekk , han smeller igjen vinduet og drar forbi gardinene igjen. "DRA" , "STIKK AV" "TAPER" ..  De ordene blir ropt til deg, ikke fra de utenfor men fra Lucas.. 
     Hjertet ditt går i tusen knas..

    Du løper hjem igjen nesten druknet i tårer, når du er på vei hjem går du forbi mennesker som står å ler av deg og kaster stener etter deg..
    Du skrur opp dataen din og det popper opp facebook varsler..
     *Pling .. PlingPling ,du.dum Pling Du.dum  pling pling*
    ..  På profilen din er det poster bilder av deg og Lucas, og det er kommentert mange homofobiske ting..
    Og andre ting som " Hahaha, Jævla homser " ,"Verdiløst"  og lignende setninger. Du finner grupper på facebook som er om deg, negative grupper..
    Du går rundt i huset og vet ikke hva du skal gjøre, du er så lei deg.. 

    *DingDong* Det ringer på døren. Du åpner, der står 4 gutter i klassen og hiver igjen masse sammenkrøllede papirlapper på deg..
    Du lukker døren fort igjen tar på sikkerhetslåsens ..  Mobilen din plinger og du har tre meldinger fra Lucas.. du legger mobilen i lommen utenom å lese de.
    Nå løper du opp på rommet ditt igjen, det popper opp meldinger på facebook fra Lucas.. Du leser dem ikke...
    Du hører drama utenfor, skriking og litt sånt.. Det ringer på igjen, du åpner forsiktig, der står sekken din,den du hadde glemt hos Lucas.
    Tårene dine renner sakte og sikkert. Øynene dine er sprengrøde.. Du tar med sekken i stuen, og det er en lapp tapet fast .. 
     "Jeg gjorde det for deg". Lappen havnet fort i makuleringsmaskinen du hadde på skrivebordet. På kjøkkenet er det ett medisinsskap, du løper inn dit og tar ut alle boksene du finner..
     Du har begynt å helle dem utover stuebordet, og du har hentet en kniv og ett gammelt hoppetau du brukte på barnseskolen til lek..
    Du fant frem alt dette sånn i tilfelle , Du har  begynt å hakke pillene sammen til pulver og skraper alt til en haug.. Du tar fatt i kniven .

     "STOPP"

    Lucas står forran glassdøren på verandaen..


     

     


     

     Brå avslutning

     Jeg skriver en del 3 om dere vil ha det ! 
     Jo flere som er keen på en del 3 , jo fortere kommer den ! 

     








    Spørsmål :  
    Hva syntes du ?
    Vil du ha en del 3?

     
     Demonia - Blogging mot mobbing 

  • 24

    Hva om dette her var deg!

    (Forestill deg hvis dette var deg) (( Nå skrev jeg dette i en gutts synspunkt , f.eks : "Du var forelsket i den jenta" , men om det blir feil så bare lat som det står gutt istede :))


    DEL 2 FINNER DU HER

    Se for deg at du er på vei til skolen  og hver dag får du bare alle disse bildene i hodet, bildene  av alle vennegjengene som allerede står sammen i grupper i gangene  på skolen og venter på å få komme inn i klasserommet, mens du er på vei hjemmefra uten noen å gå med, og du vet allerede at når du kommer på skolen vil alle samle gruppene og du går mellom dem alene, med folkehav på alle sider og du vet at alle kommer til å stirre ufint på deg og kanskje forsøke å spenne ben når du går forbi.
    Du vet det fordi det er det som skjer hverdag, det blir en vanesak.
     DET GJENTAR SEG.

    Bare det at du drar på skolen og går forbi alle de andre elevene og du ser at alle sier hei til alle og de smiler til hverandre, mens du prøver å skynde deg igjennom folkemengden så fort at du ikke registrer det at de andre snur seg og slenger stygge blikk etter deg.
    I den lange gangen på skolen kommer det to populære gutter gående mot deg, de ser at det står folk rundt overalt, så han forfalsker ett smil og vinker til deg, han kommer nærmere og du skjønner at det er noe .
     Han strekker diskré ut benet, feller deg så du snubler.
    Alle menneskene rundt deg begynner å le mens du ligger nede, de begynner å hviske smått og le før de bare lar deg ligge å går videre. 
     Du reiser deg opp med smerter i ryggen , børster av deg og kommer inn i klasserommet 3 minutter forsent.
    I klasserommet sitter alle å små ler i det du går inn døren og læreren din kjefter huden din full.
    Du går pent og setter deg på plassen din og tar opp arket på pulten din og begynner å skumlese, du vil helst ikke tenke på istad da du lå på gulvet og alle begynte å le. Du hører medeleven bak deg , du kjenner pusten hans i nakken og at han prøver hardt å la være å le.
    Du fortsetter å lese smått, og er virkeliig trist og sint inne i deg , men du prøver å glemme og i det du har kommet ett stykke på med lesingen på arket og har tatt opp det andre arket som lå på pulten din  og begynt å lese det så fyker det en sammenkrøllet papirlapp som sneier hodet ditt og legger seg på pulten din.


    Du hører gutten bak deg ikke klarer å holde igjen latteren lenger og brer latteren igjennom rommet, mens læreren hadde gått ut på ett møte.
    Du vil helst ikke åpne papirballen , men du føler alikevel du må. Du klarer å la være,  fler og fler elever i klassen din begynner å hive små og store hardtrykte papirkuler  på deg konstant mens du kun sitter der å prøve å konsentrere deg om lekseplanen. Du får bare lyst til å gråte.
    En annen gutt i klassen din river ett par sider ut av en bok som han pakker ett par hviskelær inn i , du kan se han i sidesynet men du har ikke noe du kan få gjort selvom du vet hva han kommer til å gjøre, du stirrer fortsatt på arket og du får papirkulen med hviskelær slått hardt inn i hodet ifra bakerste rad. 
    Til slutt så bøyer du deg ned til siden og tar opp den første sammenkrøllet papirlappen og samtidig prøver å unngå all øyekontakt, du bretter den forsiktig ut mens du kjenner utallige papirkuler blir hivd mot ryggen din og bakhodet fra elevene rundt deg.
    Du har rettet ut lappen , der ser du det står skrevet "TAPER!" i store bokstaver og du er ikke sikker på hvem som hev den .
    Du stirrer på lappen og får så mange følelser inne i deg, selvom det kanskje ikke er ett så stort ord kan det bety så mye mer for deg, du blir utrolig trist og tar lappen , krøller den sammen igjen så hiver du den bare forrover mens du legger hodet på armen midt på pulten.


    I sidesynet ser du at flere i klassen din går til pulten til dem andre vennene og begynner å hviske, peke og snakke stygt om deg, absolutt alle sammen.. Utenom to.
    Du ser to jenter som smiler og ler og nikker til hverandre, de tar ett ark fra boken dems og tar opp en tusj fra penalet.
     De begynner å skrive på en lapp, den første tanken din er at de skriver dritt til deg. Så hun ene jenten lener seg til siden og sender den brettede lappen til din pult.
     Når du leser ser du ett nummer og ett hjerte , du snur arket og det står "Tekst meg" .
    Du ser lenge på lappen, du fikk den fra en av de peneste jentene i klassen hun nye jenta.  Nå smiler du ordentlig , noe som du ikke har gjort på lenge.
    Du tar opp hodet ordentlig denne gangen og snur deg helt mot hun jenta. Hun snur seg skikkelig diskré og blunker til deg med ett øye og smiler med tennene, lappen ligger nå pent brettet i jakkelommen din.
    Det er helt fullt i kantinen utenom ett bord der det ikke sitter noen, så du setter deg der helt alene med en melkekartong og ett eple, du smiler faktisk for første gang på lenge.
     Du tar en bit av eplet, også en bit til. Smilet ditt forsvinner ,nå blir det hevet mat på deg fra forskjellige kanter. Rundt deg sitter alle de andre bordene fullstappet av mennesker.
    På veien hjem fra skolen går du alene, du stopper etter ett stykke og tar opp arket med nummeret på tar av tastelåsen på mobilen, du skriver en melding med "hei" og hvem du er.
     Du får tilbake " Hei :)" og hva hun heter i en melding med en gang , du går på vei hjem med mobilen i hånden . Dere begynner å småsnakke om hvordan dere har det og hva dere har gjort i det siste.. Smilet ditt bredde seg utover ansiktet ditt igjen fra det ene øret til det andre.


    Nå var du på vei inn, du gikk inn døren din og tok av deg skoene og gikk bortover, på glassbordet i gangen står det en lapp ;
    "Hei, jeg må jobbe sent i dag  til klokka 10 , så finn noe mat i fryseren, OG IKKE LEGG DEG FOR SENT 
    Klem mamma ".
    Du får en melding av jenten og hun spør om du kan ringe, du svarer med at klart du kan bare att hun må vente litt, du smiler. Du løp opp trappen og opp på rommet ditt, du satte deg på sengekanten , tok opp mobilen og ringte. 
    En venninne av hun tok telefonen, du hørte at det var mange i rommet, i den andre ennen av telefonen sier veninnen hennes " HAH Trodde du virkelig hun ville snakke med DEG?!, Du er jo en taper"
    Så hører du dem andre begynner å le, hun fortsetter å snakke uten grenser til deg om hvor fæl du er. Du la på røret, tar telefonne og slenger den på nattbordet ditt og smilet ditt har endret seg fra ett stort bredt smil til en trist dyster form.  Pusten din ble tung og du bare lar deg falle bakover i sengen .


    Du stirrer lenge opp i taket og bare tenker, prøver hardt å ikke felle en tåre. En notificationsvarsel fra facebook lager lyd, du setter deg opp for å se, og på den siste statusen din som det var skrevet en spill-quote på hadde noen kommentert "Ingen bry seg, bare dø, drep deg selv". Du får klumper i halsen, øynene dine er knallrøde og du er blek, du glepper og det renner tårer nedover kinnet, munnviken og videre inntil halsen din. Du blunker to ganger sakte, lukker igjen laptop skjermen ,  du løper inn på badet..
    Dørene smeller og du skiver spelet i hylla på badet til siden, du finner en boks med piller i og bestemmer deg for å ta nesten alle så du heller kanskje 15 piller i hånden din og sitter å ser litt på dem og skjelver . Det føles ut som om dunkene fra hjertet ditt kunne blitt hørt i 10 mils omkrets. Du er nervøs, du skjelver og du vet ikke hva du skal gjøre.
     *Dunk, dunk. Dunk,dunk* Hånden din lukkes igjen og halveis opp , så lukker du den helt igjen og åpner den igjen, du er usikker. Nå ringer mobilen din.
     Du lukker hånden din fort , lener deg over og trykker på svar.
    Der er en annen gutt i fra klassen din i andre enden, han forteller at han skal være barnevakt for lillebroren sin hjemme alene og inviterer deg på besøk med pizza og brus og han sier han har sett at du har hatt det tøft, du forteller at du ikke er helt sikker . Gutten i klassen din sier i telefonsamtalen at han allerede står utenfor din dør og sier det hadde vært kult om du ble med så du blir med og legger pillene tilbake i boksen. 

    Jeg stopper der, fordi resten skal du få lov til å forestille deg selv. 
    Alle er ikke så heldige, alle har ikke den ene personen de trenger , personen som kan stoppe dem.
    Så uansett om de har det eller ikke.  Så kan DU være den personen





    Håper dette får noen til å tenkte.!
    Gjerne deg videre :) 
    STOPP MOBBING 


    - Demonia, Blogging mot mobbing  

    SPØRSMÅL?
    NOE DU VIL JEG SKAL TA OPP?
    HVA SYNTES DU?  

  • 8

    Selvskading

    Når man er i en sinnstilstand som er så sterk.
    Som får deg til å føle att du mister grepet over alt og at du bare føler du  vil skrike det høyeste du klarer, når du føler du er helt nede i kjelleren og har mistet kontrollen.
    Da er det ikke alltid like enkelt å ta kontakt med andre, eller det å snakke ut. Ofte går man rundt med tanker om  at det bare er med på å skape mere dramatikk og hysteri..
    Og i tilfeller kan grunnene være så ufattelig vannskelige å prate ut om, så det også kun er med på  og gjøre det verre..Det kan være så ille at det tar over, det tar helt kontrollen...
    Grunnene til selvskading kan være av mange forskjellige grunner, som at mange av de som gjør det tenker at det er den eneste måten å få ut aggresjon, at de må få ut det psykiske igjennom det fysiske...
    Det å drive med selvskading kan få disse til å føle at de avslutter ett kapittel for så  å hoppe videre til neste, men det de mener er det "neste kapitelet" er heller  kanskje ikke like lett..
    Akkuratt som en bok, du kan skrive ferdig ett kapittel, men du vet aldri hva som venter i det neste..  Kanskje dette kapittelet er mørkt og dystert, kanskje det er om en solskinnsdag...  Du vet ALDRI hva du kan vente, men en ting er sikkert. En bok slutter alltid med en happy ending.  Så aldri gi opp, fortsett kapitlene dine, du er sterk. Du vil vel vite hvordan historien din fortsetter?. " armene mine er mitt lerret .. Dette barberbladet er min børste .. og med disse to elementene skal jeg lage mitt eget personlige mesterverk" Det gjør såklart vondt, selvfølgelig gjør det vondt. Men det føles  bare så mye bedre å kontrollere smerten, enn å la smerten kontrollere meg..

    Arrene, Bare hvis du visste hele historien bak dem, ville du forstått hvorfor det er så vannskelig å stoppe. Det skulle vært sånn at alle som lider forsto at de  hadde mange å snakke med..  Hvorfor er det ikke sånn at de som lider, har det vondt . At de kunne snakke med alle om alt.. Da hadde de kanskje ikke hatt det så ille.. 
    De som holder på med selvskading, gjør det ikke for å få oppmerksomhet, det handler om å gi slipp på smerten, men ser du noen som sliter, om du kjenner dem eller ikke så gi dem litt ekstra oppmerksomhet, ofte så trenger de det. Aldri la ordene til noen andre bringe eller rive deg ned. 
    Aldri si beklager for å si hva det er du faktisk føler. Det er som å si unnskyld for å være ekte. Hvis noen virkelig ønsker å være i livet ditt, vil de gjøre en innsats for det.
    Ufullkommenhet. Det gjør deg unik. Det gjør deg vakker. Men mest av alt så er det det som gjør deg til den du er.
     



    "hun er en trøstende solstråle, full av liv, lite vet du at hun lengter etter å bruke en kniv" 

    Dere som trenger en å snakke med, ta gjerne kontakt til meg på : Helenst@Hotmail.NO 

    - Marte Helen 

  • 12

    Selvmordstanker fra mobbing

    Hvis jeg døde i morgen, ville du angre på hvordan du behandlet meg i dag? Hvis svaret er ja, kan du være årsaken til min smerte..

    Flere og flere unge velger heller å ta sitt eget liv enn å leve med denne psykiske smerten som andre mennesker påfører dem foruten grunn..
    Selvmordsstatistikken øker!
    Det er helt forferdelig at mennesker ødelegger,  forderver sin fenomenale kropp for noe dere andre mennesker sier og påfører imot dem, de karver kroppen sin full av arr, de risser inn kroppen full av sår som aldri healer. Ett bevis på hva de har erfart, arr for livet, så de kan huske det for alltid... Alltid er en lang tid..
    "Be careful what you say, some scars never fade."
    Fordi dere hvisker , peker og snakker dritt om en person dere ikke har tatt tiden til å bli kjendt med , som dere ikke er villig til å ta opp en dialog med, skal personen derfor kutte seg , påføre seg andre smerter fysisk og ende opp med deprisjoner, onde tanker og selvmord?!..
    Det er IKKE rettferdig i det hele tatt at mennesker skal ha det så vondt, det skal ikke være sånn. Alle har en rett til å føle at de er frie, vi er ikke dyr på en pelsgård, fanget i ett bur og kontrollert av større makter..
    Vi skal være en verden fylt med synelig ytringsfrihet, vi skal se at alle trives, har noen å gå til og slipper å skjule arrene med langermede gensere ..
    Det er ikke mye frihet som vises her, det er personer som heller velger å hoppe fra en bro, henge seg og drive med selvskading pga. Rykter som blir satt ut, ord som blir sagt , misbruk av dems navn og trakkasering..
    Menneskeheten har mye makt.. for mye.. Mennesker er ukloke dyr, villdyr. Ikke alle , men mange...
    Tenk på alle familiene som mister barnet dems fordi du har vært med på å mobbe eller trakkasere, de må brått leve ett liv uten sønn eller datter, om du er med på å mobbe så det ender med at personen dreper seg selv, ødelegger du ikke kun for en person, men hele familiens liv raser, eller for dem raser verden.. ..
    Det er jo bare helt forferdelig at noen heller velger å påføre seg annen smerte,kutte seg eller ha selvmordstanker enn å tenke på ord som du har sagt, det viser at dine ord er verre enn fysisk smerte ...
    Hva er egentlig grunnen til å mobbe i seg selv, det er bare vondt. Folk graver og leter etter nye ting å bruke mot ens person hele tiden, jeg liker virkelig ikke faktummet at det er blitt en vane å trakkaserre andre..
    Det å få andre til å føle seg mindreverdig gjør vel ikke deg til å føle deg noe bedre, gjør det det?. Nei, så hvorfor ikke stoppe..
    Det at du er med på å mobbe kan være med på å bygge opp deprisjoner hos en annen person og videre til selvmordstanker.. 
    Vil du være med-beskyldt for drap?..... Det er faktisk så ille, du vet ikke hvor tungt folk tar inn "spøken " din eller hat setningen  du sendte på facebook . 
    Det tristeste med depresjoner er når noen roper om hjelp fordi de har mektige smerter og ingen er der og lytter...
    Du vet aldri hvor langt en er villig å gå med på ...


    En låst dør, en rusten barberhøvel, et håndkle farget med rødt, en brettet papirlapp på gulvet, et knust speil, en ung jente legger det dødt.

    Les det ,les det igjen.. Tenk over det... Bygg scenen i tankene dine.....Føl.

    Folk som begår selvmord er de glemte tragedier, torturerte sjeler som dør av ensomhet og knuste hjerter, til slutt ødelagt av uoppmerksomhet.
    Isteden for å se på andre mobbe, stopp det.. Eller iallefall velg å gå andre veien, bygg heller opp offerets selvtillit , livsglede og smil.. 
    Alle trenger oppmerksomhet, jeg,du,han,henne,de.. ALLE...Isteden for å rive en person ned, bygg han eller henne opp igjen...


     




     -Marte Helen

     

  • 6

    Julestriden i Norge.


    For mange er julen eller juletiden en stor dybde ..

    Da det blir mørkere, kaldere, og man sitter mer inne å tenker...Da julereklamene kommer , de som viser en stor lykkelig familie samlet . Der de fremsetter det som at alt er perfekt, med begge foreldre, alle besteforeldrene og søsken.. Ikke alle har det sånn.. Ikke alle har foreldre som bor sammen, ikke alle har begge foreldrene i det hele tatt.. Jule tider er da flest tenker på dette..Ikke alle spretter opp av sengen på julaften og gleder seg .. Noen gruer seg, får ikke sove om nettene, og bare tenker.. Det fins til og med mennesker som ikke får sett noen fra familien på julaften, også fortsatt så er det folk som hyler og lager bråk fordi dem fikk den nyeste iphonen i feil farge ..

    Man skal ikke lenger enn ned til ett av barnehjemma nede i de 'Østeuropeise land, for å se smilet  brer seg over ansiktet til en unge når han eller henne pakker opp en leke , og får ett brukt leketøy sendt ifra Norge, som vi her ikke finner brukbart lenger.  Og i ansiktet til disse barna kan man se takknemlighet og ekte glede .
    Mange her i Norge , og spesielt foreldre burde ha en plikt til å lære barna sine at mennesker kommer føre materiell status. Isteden for å kjøpe vekk barna sine, skulle de heller satt seg ned og  brukt tid ,samvær med barn og familie , å lært dem de grunleggende små ting som virkelig betyr noe, som å ha kvalitetstid med familien.

    Selv om vi bor i ett av verdens rikeste land så betyr ikke faktisk dette at vi har empati og forrståelse for andre mennesker.. Vi bor i ett land der vi setter matrielle goder,status og image høyere enn alt annet  mennekseverd og dyreliv.
    i Norge kan vi allerede begynne å se klasseskille mellom fattig og rik, og det er faktisk oss unge som blir mest utsatt for dette, fordi vi alltid må kle oss og eie det hippeste, for å ikke bli utsatt eller mobbet. 

     Det er ingen logikk i det her, er det?  Hvor er logikken? ..

    Det sitter mennesker som gråter seg i søvn hver natt, magen krøller seg og tankene strømmer , og her sitter det andre mennesker som bærer seg og er missfornøyd fordi de får det nyeste av det nye i feil farge eller  i feil strl, selvom familien bruker hele lønnen sin for å tilfredsstille og dekke barnas behov og toppe ønskelisten..Det er en gruunn til at selvmordstatistikken øker i julestria, mange unge føler seg og blir stemplet som taper fordi de ikke har penger eller midler til å følge opp dagens trend. Det er faktisk mange småbarnsfamilier som sliter og må gå på tiggerunde hos Nav,Frelsesarmeen,Lions o.l for og kunne klare å komme seg igjennom julen. Med tanke på at i nabohuset sitter de å  fråtser og bruker mangfoldig tusen på god mat, gaver og selskap...Jeg syntes det er så trist...  Julen skal være en tid hvor alle kan ha det bra med dem de elsker og bare glemme stress og alt mas.. Det er desverre ikke sånn .. Det er ikke så enkelt..Selv sliter jeg, etter tapet på tanten,bestemor ,bestefar og besteveninnen min..  Jeg har også skilte foreldre..Det er helt for j*vlig for å si det mildt.. Kunne ønske jeg kunne være flere steder på en gang, hater tanken på at mamma eller pappa har det trist på julaften fordi jeg måtte velge en av dem, men jeg er faktisk så heldig at selvom mamma og pappa er skilt, så klarer vi fortsatt å feire jul sammen ...  

     For mange er det sånn at det krøller seg i magen og hodet fra julepynten kommer i butikkene i september. Verste dagen i året, der de forsøker å sove lengst mulig, og å legge seg tidligst mulig. Noen av disse ville betalt mye penger for at desember ble strøket fra kalenderen. Der de setter opp ett blidt ansikt, kun fordi de føler de må..Det er jo det som forventes .

     mange føler de er så dritt lei av maset om og om igjen  og spørsmålene hvert år... Har dere pynta mye til julen dere a? Har du bakt mye? Ferdig med julegavene? Hva skal dere spise på julaften? Hvor skal dere feire jul? Å sånn fortsetter det hele tiden, samme opp igjen flere ganger hvert år. De sitter kun og lurer på hvorfor det skal være et sånt mas og nysgjerrighet ang den forbaska jula egentlig?
    Etter juletiden så er en stor del av norges befolkning ruinerte og gjeldsslaver fordi de har måtte dekke barnas vanvittige matrialistiske behov. 

    Ikke alle som elsker dette maset og styret, og ikke alle som faktisk har penger til å være med på galskapen.

    Folk bruker på en hel haug med cash, handler mat og drikke så man skulle tro butikkene var stengt flere mnd, for så å kaste over halvparten, det som ikke blir spist opp.

    Det er ikke snakk om kos lenger, men en konkurranse om  å overgå hverandre med presanger, skryte av det  og legge ut bilder på facebook og andre sosiale nettsider av overpynta hus ( å gud forby pynt fra Nille og europris, det er alt for fattigmannspynt ass), resultater av baking osv., sånn at andre kan se hvor sukksessfull  og vellykket du er!
    Kvalmt hele opplegget.
    Joda, Norge er riktignok ett godt land å bo i , og med tanke på den største delen av dagens ungdom som kun er opptatt av status og økonomiske verdier er de som skal lede landet vårt om 20-30 år så er dette ganske skremmende..

    Hvorfor skal det være sånn?  


     






    -Marte Helen



     

     

  • 0

    Ensomhet. /M.dikt

    Ensomhet er når du ikke har noen å gå til.
    Ensomhet er når du lever i frykt for å dø alene.
    Når du ikke vet hva du skal si og mene,
    Ensomhet er når du gråter deg i søvn , etter lengsel av å ha noen der.
    Det er når du sitter alene hver dag, og dagene er like.
    Det er da du forstår att dine tanker og dine meninger er rike.
    Du ser mange grupper med mennesker, de medmennesker er blide.
    Det er hardt og innse at det egentlig ikke er noen ved din side.
    Du kommer helt alene gående hjem, det var ingen som gikk med deg til du hadde kommet frem.
    Du føler deg gretten , du føler deg slem, du skulle ønske noen var der for å gi deg en klem.
    Der de ror med tusen årer.
    Du står der, der hvor du  triller ned noen tårer.
    Personen som prøver å gjøre alle glade , er ofte den mest ensomme.
    .. Ser du noen alene ved lunsjbordet ved skolen , gå til dem, snakk med dem og ha en dialog..
    Uansett om du sitter med en gjeng venner , med en venn eller alene selv, gå bort til personen som sitter alene , finn ting dere har til felles og snakk sammen :)
    Kanskje dere blir venner, og får ett godt samhold..  Du kan være med på å forandre så mye for den personen som sitter der . 
     Kanskje den personen sliter med å føle seg utenfor.. Kanskje h*n har dårlige minner, hvem vet?..Du må bare huske på å ikke i noen tilfelle "stemple" personen før du kjenner h*n .
    "Du kan dømme en hund for å være en hund, men du kan ikke dømme den mer selv om du kan se den logre..."  
    Det er ett ordtak jeg har lagd, tolk den som dere vil og tenk, tro tvil..
    Bare ikke hold andre utenfor, eller se på personer som er utenfor. Selvom den personen er stemplet som taper av de "kule" folka, sier det mer om de andre enn den personen det gjelder.
    Ikke bry deg om hva andre sier, du er bedre enn som så. Ikke tenk at alt handler om "image" .. Involver andre i ditt liv, selvom personen kanskje har en annen hudfarge,legning eller stil..
    Behandle andre med respekt..
    Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg!
     
     
  • 6

    Ett år siden tantes begravelse. :\

     

    Idag er det ett år siden begravelsen til tant Merethe :\<3

    Jeg husker det så godt, diktet mitt som ble lest opp av presten, plassen som var tom ved siden var bestefar, den plassen jeg tok for å gi han trøst..
    Min fetter og kusine som var sterke og satt med tårer når presten satt på deres mor sine favoritt sanger.
    Jeg prøvde å holde meg sterk, men til slutt så rant bare tårene i små og store dråper rennenes nedover kinnene mine ned til munnviken..
    Min far kom en stund etter at jeg hadde ankommet kirkeplassen.. Jeg sto der, jeg var nervøs.. Jeg ville ikke gråte forran tantesvenner og familie.
    De var så sterke , Jeg kunne ikke knekke sammen forran de.. Jeg følte tante satt ved siden av meg med hendene lagt rolig over skulderen min. Jeg følte hun var der, jeg kunne se hennes ansikt hennes lysende øyne og hennes vakre smil.. Mine tårer var salte og taklet ikke mer.. 
    Alle tankene traff meg..  Alle rosene som ble lagt ved kisten, de vakre ordene. 
    Jeg husker ropende og skrikende til hennes barn.. Tankene dems på at det uvirkelige hadde  hendt dem, deres mor, deres vakre og gode mor hadde blitt tatt til himmelen.
    Alle som satt der hadde mange tanker rundt seg.
    Hennes mor, hvorfor skulle hennes datter dø så ung .Hennes barn,  hvorfor måtte moren deres bli tatt vekk fra dem så tidlig?
     Alle hadde spørsmål som aldri vil bli besvart.. 
    Tante hadde talenter som få andre hadde, hun var bare grei, vi har aldri diskutert,kranglet eller lignende..
    Vi var på en måte bestevenner. Den i familien min jeg hadde mest kontakt med.  
    Jeg husket hva jeg skrev til hun dagen jeg fikk vite hun hadde gått over til andre siden .
     


    " Tante, du var en sterk og modig person som gjorde hverdagen min lys.
    Du hjalp meg så jeg ikke mistet håp når det var vanskelige tider.. Det er så vansklig å innse at du er borte.
    Du sovnet stille inn i sykesengen 17 mars. Vi er alle sammen glade i deg, du var en jente det ikke var mulig å ikke bli glad i ..
    Du var en gull jente tante !
     
    Savner deg utrolig mye, dette er alt for tidlig :'c 
    Tusen takk for at du gjorde hverdagen min og verden til ett bedre sted å leve i ! 

    Elsker deg høyt tante! Hvil i fred . 
    Håper du har det bra der oppe. ♥ "
    ..
    Kjære vakre tanten min ♥
    Jeg tenker på deg hele tiden og snakker til deg hver eneste dag hele tiden ♥
    Jeg håper du får frem ordene jeg sender til himmelen . Håper du har det bra der oppe vennen. Elsker deg Tante.  
    Jeg går igjennom samtalene våre på facebook, jeg takler det ikke. Du var så god tante. 

    Dagen jeg fikk vite at du hadde dratt fra meg, den dagen.
    Det føltes som om hele verden raste forran meg.. Jeg var ikke hjemme den dagen, jeg brøt samen.
    Tanken på at jeg ikke lenger hadde favoritt-tanten min var for tung for meg.. Jeg klarte ikke å forbli sterk, jeg hadde håp. Jeg var sikker på at du skulle klare deg..
    Elsker deg tante..
    Vi hadde så mye planer sammen..
    Håper vi sees i himmelen. Jeg elsker deg <3  
     

     

  • 4

    Hvordan komme over kjærlighetssorg?

    Jeg er rett og slett ikke et menneske med veldig mye erfaring med dette, men vil skrive det fordi jeg vet mange unge og eldre mennesker sliter med kjærlighetssorg..
    Jeg hjelper en del venner om dagen som sliter med det samme..Tenkte å skrive et innlegg her til dere som sliter /kjenenr noen som sliter med dette.

    Det første du bør gjøre er å fjerne personen så godt du bare kan fra minnet ditt. Slett bilder du har av h*n på data eller mobil eller i rammer.  Du kommer ikke lett videre av å se på bilder av h*n vær bidige dag. Prøv å husk og slett alle meldinger dere har skrevet til hverandre.

    Slett h*n som venn fra ulike sosiale medier. Ingenting kan væ verre enn å se hva personen du savner driver med i tide og utider.  Det er heller ikke særlig  koselig å se dem gå videre med livet sitt, mens du sitter der alene og gråter deg i søvn hver natt og har det helt forferdelig. Det er utrolig vondt, men det forkorter  jo kjærlighetssorgen så til de grader.

    IKKE, under noen omstendigheter sett deg ned og sett på din spilleliste med triste kjærlighets-sanger, eller andre låter som minner om h*n eller dere to. Det er torturrering for hjertet ditt og gjør mer vondt enn det gjør godt.

    Det er noe av den vanskeligste tiden vi opplever i vårt liv. Den savnen etter det ene spesielle mennesket som er vårt "everything", som gir oss oksygen og Lysten til å leve. 

    Men prøv så godt du bare kan å hold deg unna negative tanker selv om det er utrolig sårt, tenk heller tilbake på alt det som har vært positivt og gledelig for dere. 

    Ta vare på alle de gode minner fra gode stunder. Og finn aktiviteter eller hobbyer som fyller hverdagen din, ikke sitt inne og bare gruble og tenke på det som har skjedd.

    Press deg selv til å stå opp og finne på noe. Dra ut med  noen gode venner, tren, gå på shoppingtur, skogstur med bekjendte, gjør hva som helst, ettellerannet som holder deg opptatt slik at du ikke blir sittende alene å tenke på det i det uendelige. Og ta tiden til hjelp, ike sett så høye krav til deg selv om at du skal komme over det på 1-2-3. Det vil bli bedre og bedre etterhvert. 

    Du er i allefall ikke alene om dette, og det er nesten helt for fantastisk vondt å ha kjærlighetssorg, og man tror man aldri kommer til å komme over det.

    Aldri sitt i håp om det uendelige at h*n vil ombestemme seg. mest sansynlig vil ikke det skje, og det er ingen vits å kaste bort levetid på et uendelig håp om at dere skal bli gjenforent. Om h*n plutselig kjenner h*n begynner å savner deg, så tar h*n kontakt, og da bør du heller tenke over om det faktisk er verdt å satse på, eller om du heller burde gå videre i livet. Ingenting er vondere enn et av og på forhold som endre i enda flere tårer.
     

  • 3

    Verdens vakreste mor fortalt av en datter (Sterkt innlegg)

    Hei! Jeg vil gjerne fortelle om mammaen min! Selv heter jeg Marte Helen Hoen Stubberud, og er en sta trassen tenåring, og har verdens beste mamma!
    Hun fortjener virkelig de liksene hun kan få, og jeg har gode grunner. Mamma har vært alene mor med 2 trasne barn. Mia på 22 og Meg, helt siden jeg var 4 år.
    og jeg og min søster, som var for mange anderledes, vi hadde mye problemer på skolen . Men mamma steppet inn å ordnet opp alt"!
    Fra dagen jeg ble født har mamma vært der og stilt opp for meg, alltid! Hun heter Nina, kjendt som angel of pain , fordi hun er sjef på Angel Of Pain tattoocorner (tattoo&piercer) og driver mc-klubb. Hun jobber for det meste hele uka, men har fri lørdag og søndag. Eller annenhver helg er jeg hos pappa, og da jobber hun inni mellom.
    Uansett hva det måte gjelde så er hun der.. 
    Hun tar omsorgen for 4 stykker med ADHD som bor sammen i en liten trang blokk-leilighet.
    Jeg og "broren min" krangler som ja Gud vet hva , hver dag.
    Men mamma ordner alltid opp. 
    Min mor, Nina lever og har alltid levd ett utrolig tøft liv, men klarer å holde seg sterk.
    Hun vil ikke vise det til verden, men jeg vet selv at hun er lei seg veldig ofte, men hun vil ikke gråte, iallefall ikke forran oss, hun vil ikke vise at hun lei .
    Hun er der ikke bare for barna sine, men for alle..Alle bare ringer eller tar kontakt om de vil noe.. Men mamma gjør det også for dem , mamma hjelper alle med alt.
    Hun er nok utrolig sliten, hun får jo aldri slappet helt av.. 
    Hun mistet moren sin i kreft i fjor, vi hadde "ventet " i 3 år etter at vi fikk vite om diagnosen. Vi satt og håpet det skulle bli bedre, vi ventet på innkallinger fra legen , hun gikk etter hvert på cellegift(tror det het det) og mistet alt håret,det var ufattelig trist å se det gå langsomt mot slutten.. En dag fikk vi beskjed, bestefar ( mammas pappa) hadde falt i butikken, etterhvert fikk han puste og ryggproblemer. Vi tok han med til legen, han .. h..han hadde fått diagnosen kreft han også, det var grusomt, ubeskrivelig vondt... Han havnet på sykehuset i Fredrikstd , der havnet de begge, både bestemor og bestefar. De hadde en drøm om et vakkert bryllup, de fikk nok aldri opplevd det desverre. Men de fikk giftet seg på bestefars syke-seng av sykehus presten, det var jo det de ønsker, å bli gift..
    Det var utrolig tunge stundet for mamma, men hun gråt ikke fordi hun tenkte at det skulle gå bra , mamma ga ikke opp håpet. men Der lå bestefar, legene ga han for mye morfin, han hadde ikke pust igjen, han kunne etterhvert ikke snakke, eller spise.Jeg kjøpte en is til han , jeg måtte mate han for at han skulle få den i seg, han bommet på munn og mistet den p åbakken , så jeg kjøpte en ny .. Tiden gikk og da jeg skulle dit neste dag.Hadde han dratt til himmelen. vi trodde jo det skulle gå bra. Ved siden av alt mamma styret med tok hun seg tid til å bli med bestemor å reise frem og tilbake rundt i norge på sykehus og til leger osv.
    Det var en karusell, usikkert.. Det kunne gå bedre, plutselig bra, så helt på bånn, så på topp..
    etter noen år så havnet bestemor på røda kors sykehuset, hun hadde ikke mere luft igjen.. Ikke mere pust. Men hun var redd, hun var redd for overgangen . Mammaen min satt der og holdt henne i hånden mens hun gikk over til himmelens paradis..
    Mamma gjorde det fordi hun ikke ville at bestemor skulle være redd..
    Mamma er så sterk. Hun har mistet så mange nære, det er nesten ingen igjen.. Bare mamma. Hun er verdens flotteste mor og hun fortjener alt hun kan !
    Hun er også en dyre elsker, vi har tatt to katter til oss , den ene ble mishandlet av de gamle eierne, så vi tok den . Den andre ble funnet i en konteinet, så vi tok den også hjem .
    ser man i øynene hennes, ser man hele livet hennes.
    Mammaen min er bare fantastisk. Elsker deg

     

  • 3

    vær deg selv 100 %

    Du er ikke verdiløs selv om det var den følelsen de ga deg. Du er ikke så ødelagt at du aldri kan helbrede. Du er ikke dum fordi det var det de lot deg  tro. Ta det til deg personlig og tenk nøye på dette når jeg skriver dette, du er så ufattelig mye sterkere enn det du tror selv, ​​og så mye smartere enn du ser ut til å være. Du er spesiell, unik, du er noe annet enn alle andre , du bør være så  stolt av å være deg selv.

    Jeg mener, det er vel ikke nødvendig å prøve og passe inn. Hvis du allerede er så heldig og kan være annerledes, ikke noen gang prøv å forandre deg etter andres mening eller "livsstil". Vær 100% deg selv, og noen kommer inn i livet ditt en dag, og de vil ikke bry seg om andres syn på deg. De vil elske deg akkuratt for den du er, ikke den personen alle andre vil at du skal være.
    du vet, sann som i eventyrene..

    Den største utfordringen i livet er å være deg selv i en verden som prøver å gjøre deg som alle andre.I dare you ! 

    Å være vakre betyr å være deg selv. Du trenger ikke å bli akseptert av andre. Du må akseptere deg selv.

     "Vær deg selv, ikke din ide om hva du synes andres ide om deg selv bør være."

    Jeg tenker at hvis det er noe jeg har lært opp igjennom livet så er det nok at du kan late som  å være hvem du vil, late som du er en helt annen person, annen personlighet og oppførsel. Men når det kommer til kjærlighet, og da mener jeg ekte kjærlighet, er den aller beste tingen å bare være deg selv.








    Hva syntes dere?


     

  • 7

    Mot mobbing : La andre ta del!

    Noen gang følt deg dratt og dyttet  rundt et sted der du føler du ikke hører til? La oss være ærlige, vi alle har det. Vi har alle fått usikkerhet og lave øyeblikk i våre liv. Så vel som kanskje litt mer motivasjon, vi alle må innom en annen stor sak i denne verden, som lar oss noen ganger føle at vi ikke er vakre nok i denne verden , lissom ikke bra nok. Vår planet er ment til å deles av mange mennesker, av mange forskjellige bakgrunner, raser, religioner, osv. Det er ikke riktig at vi skal få folk til å føle seg annerledes bare på grunn av hvem de er. Du ble laget for å være deg for en grunn .... så omfavne det! Ikke la noen fortelle deg at du er FOR annerledes, eller at du ikke er bra nok, for det er du.. Det trengs bare den rette .Se den gutten som gjør leksene sine i homeroom? Han kunne ikke gjøre det i går kveld fordi han var for opptatt med å snakke hans beste venn ut av selvmord.Se den jenta, med ansiktet caked i sminke? Hun mobbet, hun trenger å føle seg vakker. Se ham, den som bærer lange ermer hver dag? Han dekker armene å skjule arr. Se henne, med billige, hand-me-down klær? Hennes familie har ikke råd til mat for halve måneden. Jeg er mot mobbing. 

    Jeg fatter ikke hvordan folk kan være så negativ hele tiden. 
    Det er ingenting å tjene på å dra andre mennesker ned. 
    Du kommer ikke til å bli lykkeligere ved å peke ut andre folks feil. 
    Og jeg virkelig hater det når folk opptrer som de vet hele livshistorien din før de selv har fått snakker et ord til deg. 
    Shitty ting skjer med gode mennesker, og vi forventer at de skal komme over det uten noen hjelp, når det faktisk er mest folk som  trenger din hjelp, de bare sier det ikke til deg. 
    Det er folk der ute som er sterke nok, eller foretrekker til å håndtere ting på egenhånd, som er bra, men vi bør ikke forvente det samme  av alle, fordi  to mennesker er ikke nøyaktig det samme. 
    Hvis vi var alle mer åpne og aksepterende til hverandre og motstå "behov" for å stemple /merke noen og alt om en person, er jeg ganske sikker på at samfunnet ville se at vi ville bli mye lykkeligere. 
    jeg personlig og ærlig  tror at en person kan gjøre  verden en forskjell, fordi vi er sosiale vesener og plukke opp på andres energier og legger merke til når noen trapper opp og gjør noe riktig.Hvorfor vil du hate noen for å være menneske, når du er menneskelig selv? HVORDAN er det fornuftig ... det er det ikke. Og bare fordi noen ikke ønsker å sette en merkelapp på seg selv, Det betyr ikke at de er en freak .. det betyr bare at de lever livet slik det var ment. jeg forstår at etiketter hjelper oss "forstå" og kategorisere, men ærlig vi bør alle være den samme og oss selv, og i dagens samfunn, etiketter er ikke likt. Det er et faktum. Jeg har sett det for meg selv.Bare en handling av godhet kan gjøre en persons dag. Ett ord kan forandre en persons humør. En enkelt person kan gjøre en innvirkning.

     


  • 7

    Jeg bryr meg ikke om du tror jeg er gal. Livet er for kort til å være normal!

    Vær merkelig. Vær random. Vær som du er, forbli deg selv. Fordi ellers vil du aldri vite hvem som ville elsket den personen du skjuler på innsiden. 

    Vær deg selv. Ingen kan noen gang fortelle deg, at du gjør det galt.I en verden der du kan være noe ... vær deg selv.Hver av oss representerer en stjerne i himmelen. Noen ganger kan vi skinne med resten , noen ganger  glitrer vi alene og noen ganger, når vi minst venter det, får vi  noen andres drømmer til virkelighet.Folk tror det er å holde på som gjør deg sterkere, men noen ganger er det det å gi slipp..Stå opp for det du tror på, selv om du står alene.Du ler fordi du tror jeg er annerledes jeg ler fordi dere er alle de samme.

    De hater meg og rangere meg rett og slett fordi de er ikke meg.

    Det er den ensomste følelsen i verden -  å finne deg selv stående når alle andre sitter ned. Å ha alle som ser på deg og sier "hva er det med henne?" Jeg vet hvordan det føles. Gå ned en tom gate, lytte til lyden av dine egne fotspor. Skodder lukkes, persienner trekkes, dører låst mot deg. Og du er ikke sikker på om du går mot noe, eller om du bare går i tanker.

     

    Gratulerer! Du er ikke perfekt! Det er latterlig å ønske å være perfekt uansett. Men da er alle latterlig noen ganger, bortsett fra perfekte mennesker. Du vet hva perfekte er? Perfekt er å ikke spise eller drikke eller snakke eller bevege en eneste liten muskel eller gjøre det minste feil i noe som helst. Perfekt er å aldri gjøre noe galt - noe som betyr aldri å gjøre noe i det hele tatt. Perfekt er kjedelig! Så du er ikke perfekt! Wonderful! Ha det gøy! Spis ting som gir deg dårlig ånde! Gå på tryne over dine egne skolisser! Le! La noen andre le av deg! Perfekte mennesker  gjør aldri noen av disse tingene. Alt de gjør er å sitte rundt og nippe svak te og tenke på hvor perfekte de er. Men de er egentlig ikke hundre-prosent perfekt uansett. Du bør se dem når de får hikke! Phooey! Hvem trenger dem? Du kan drikke pickle juice og imitere gorillaer og gjøre dumme danser og synger dumme sanger og kle deg opp i alle slag av morsomme hatter og være så ufullkommen som du vil og fortsatt være en god person. Gode ​​mennesker er vanskelig å finne i dag. Og de er mye mer moro enn perfekte mennesker hvilken som helst dag i uken.

    Her er et utrolig harry bilde av med etterfulgt av flere bilder fra mine kleine og  rare øyeblikk igjennom livet..
    men de er alle gode minner 

    .. Jaja 

    Hva syntes du?

     

  • 3

    Blogg topplisten aktiv

    Kommer seg nå :)


    Ligger dere på en liste ? :) <3

  • 10

    River meg i håret ..[Nettmobbing]



    River meg bokstavlig talt i håret av nettmobbing..

    LANGT MEN VERDT Å LESE

    I dag tilbringer mange ungdommer utrolig mye tid på Facebook. Her foregår det en del mobbing som man ofte ikke finner ut av før det er for sent. Nettmobbing er en av de mest skjulte mobbemetodene som finnes, og det skjer fort at mange deltar i det.På Facebook er det er lett å få folk til å føle seg mindreverdige. Har du for eksempel «bare» 39 venner, kan du risikere å bli mobbet for å ikke være populær nok. De som eksempelvis har 2000 venner får mer status, og ses på som «bedre» enn de med få venner.

     Holly Grogan (15) fikk gjennomgå så mye på Facebook at hun til slutt ikke orket mer.
    Erting og mobbing via mobil, Facebook eller Internett er veldig ubehagelig. Alle typer erting og mobbing er vondt, men nettmobbing kan være ekstra ødeleggende fordi du ofte ikke kan se hvem som mobber.
    Bilder, video og tekst som blir spredd digitalt forsvinner ikke, og det kan spres raskt. Det er klare variasjoner mellom aldersgruppene. Flere unge enn eldre sier at de er blitt mobbet: 5 % i gruppen under 15 år har opplevd mobbing, mens dette gjelder 2 % av 15-17-åringene. Ingen over 18 år rapporterer mobbing. Resultatene viser dermed at de yngste er mer utsatt for negative kommentarer og plagsomme innspill enn de eldre. Dette indikerer at normene for å plage andre varierer med alder, og at de yngste, som gjerne her kontakt med jevnaldrende, kan ha en lavere terskel for negativt språkbruk på Facebook enn de som er eldre.
    Virkelig.. SKJERPINGS på dere som er nettmobbere..Hva får dere igjen for det?!
    Jeg gjetter at dere virkelig ikke går rundt med god samvittighet etterpå? 
    Snakk med noen!
     
     Jeg tror at gutte mobbingen er mer synlig, mens jente mobbingen er mer usynlig.

     

    Uansett - dersom du opplever nettmobbing, bør du snakke med foreldre
    /foresatte eller kanskje med læreren eller sosialrådgiveren på skolen.
     Et kjennetegn er at mobberen kan være anonym. Tidligere inneholdt mobbing ofte fysisk kontakt mellom mobber og offer, eller verbal mobbing ansikt til ansikt. Med den nye teknologien har dette i mange tilfeller forandret seg. Mobberen trenger ikke lenger ?vise ansiktet sitt? for offeret, og kan derfor være anonym. Det kan være vanskelig å stoppe mobbingen fordi offeret ofte ikke vet hvem

    mobberen er.

     

    Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre. Vi må være snille og løse konflikt med dialog, vi må si ifra når vi ser at noen blir behandlet dårlig, og vi kan ikke lenger godta mobbing og drittslenging. 

     

    Jenter og gutter får ikke anoreksia og bullimi helt uten grunn. Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner topper ikke selvmordsstatistikken for unge uten grunn heller.  Så pass på hva du sier. Alle er forskjellige, og det finnes ingen god grunn til å si noe stygt til noen. Alle fortjener den grunnleggende menneskeretten det er å få være seg selv, og å få leve et godt liv uten at andre ødelegger. Ord sårer mer enn man kan forestille seg, så pass på hva du sier. Ikke mobb kameraten min. 









     Har du noen gang mobbet eller vært med på å mobbe over digitale nettverk?
    Har du , eller kjenner du noen som har/er blitt mobbet over digitale nettverk? 

  • 0

    Det som betyr noe er ...

    Hvordan du ser deg selv.
    Når du ser i speilet, hva ser du?
    Når du tenker om deg selv, hva tenker du?
    Når du snakker til deg selv, hva sier du? Når du ønsker å iverksette tiltak på noe, gjør du det?
    Har du noen gang kjent noen som er virkelig en fantastisk person, talentfull, vakker, intelligent, men de ser det ikke selv? Uansett hva du forteller dem,så tror de ikke det om seg selv slik at de går å tenker hele dems liv at de er ikke disse tingene mens alle rundt dem er ærlige av det åpenbare. Hvordan du ser deg selv er viktigere enn hvordan andre ser deg.

  • 3

    Spørsmål jeg har fått om skating

     

    Jeg fikk mitt første brett, og jeg lurte på hva du tror er den beste måten å stoppe på. Jeg vet det er et veldig enkelt og dumt spørsmål, men når jeg spør noen sier de alltid  " på enkel måte", men jeg vet ikke hva den enkle måten er..Kan du hjelpe meg?: 
    Vel jeg ville bare vanligvis satt min fot ned på bakken, men ikke for hardt, og roe det ned til den stanser .. Jeg pleide å hoppe av, men det er ikke veldig trygt. Den 'harde' måten  antar  jeg ville være å skyve den til ett stopp.

    Burde jeg få ett longboard eller Penny-board? Alt jeg vil gjøre er å cruise i gatene.

    Vel longboards er det beste for cruising i gatene! Pennys er stor, men de er veldig lett å falle over på. Stol på meg.. Jeg har gjort det alt for mange ganger .
    Jeg vil anbefale deg å prøve ett longboard først, deretter  Penny når du føler deg mer komfortabel og  mer trygg! 
    Er Longboards enklere enn skateboard? Jeg er bare en nybegynner, og jeg har prøvd skateboarding et par ganger, men det er alt!
    Longboards er mer behagelig å cruise på enn standard skateboard. Men skateboards kan være morsomt det også (:.


    Spør om du lurer på noe mer :)


     

     

  • 1

    Mot mobbing




    1: få selvtilitt selv, du er best!
    Alle gjør feil men de lærer av feilene sine.
    2: Samle mot til gjøre det.
    Det er ikke farligt å si sin mening, men ungå å bli sint. mobber lystrer kun om samvittigheten lystrer. Du kan foreksempel tråste mobbern. spørre hvorfor. Være likeglad.you name it, bare følg instinktet ditt.den som intet våger intet vinner.


    Mobbing kan ødelegge liv og muligheten for en god utdanning.
    Snakk med noen som kan forstå.
    Aldri tenk eller tro at det er din egen skyld, og at det er deg det er noe galt med. Det er det aldri. Selv om du for eksempel er ?annerledes?, sann som meg er det ikke greit at andre behandler deg dårlig.

    Forskning viser, at mobbingen blant jenter ofte er vanskelig å oppdage. Den foregår gjerne i det skjulte og mobbeofferet blir sjelden trodd.
    de som mobber er svake mennsker som ødelegger for andre .....


    Mobbing kan være mye forskjellig. Her er noen eksempler på hva barn og unge anser som mobbing:

    Å bli trakkasert over nettet
    Å bli kalt navn
    Å bli ertet over tid
    Å bli dyttet og dratt rundt omkring
    Å bli slått eller angrepet
    Å få sekken sin kastet rundt
    Å få et rykte om seg spredt
    Å bli ignorert og satt utenfor
    Å bli tvunget til å gi fra seg penger eller andre ting
    Å bli angrepet på grunn av rase eller religion




    HUSK!!

    Du er fin som du er. Husk at de som mobber gjør det for å hevde seg selv. Det har ikke noe med deg å gjøre.

  • 0

    I'm not afraid of showing who i am


    Until a person can say deeply and honestly, ?I am what I am today because of the choices I made yesterday,? that person cannot say, ?I choose otherwise?"
    Every person, all the events of your life are there because you have drawn them there. What you choose to do with them is up to you.
    i am who i am today because of the choices i made yesterday..

    I see no, hear no evil
    Black writings on the wall, 

    Unleashed a million faces, 
    And one by one they fall, 

    Black hearted evil, 
    Brave hearted hero, 
    I am all, I am all, I am, 




    Pull the trigger,bitch


  • 4

    Ha en naturlig look

    Det er så mye penere å ha en naturlig look, ekte venner tar deg som den du er, og ikke hvor mye sminke du bruker.. Det skal jo ikke være vits å være flau over å ta av seg sminken forran en du liker eller en annen du er sjenert ovenfor

    En naturlig look kan ofte være det beste. Det skal ikke se ut som om du har ramlet oppe i sminkeskrinet ditt. Det er selvfølgelig lov å sminke seg, men helst ikke klin på deg alt du finner av makeup produkter . Har du altfor mye sminke i ansiktet, ender du bare opp med å se veldig unaturlig ut.?Det er sjeldent pent med flere lag med brunkrem, spesielt om du er godt blek fra før ..Sminke skal fremheve dine allerede vakre og flotte ansiktstrekk og skjule mindre flatterende sider.
    Som sprite reklamen sier:
    No sugar, no bullshit
    For mye make-up skjuler skjønnheten og FORTELLER en at de ikke er skjønne nok til å gå vanlig, så de må "overdrive" med make-up'n .






  • 11

    Engstelig når du er ute å går?

     

    Er du en av mange som føler ubehag når du er ute å går alene?
    Eller er du en av dem som tenker " Hvor sannsynlig er det at det skjer med akkuratt meg?"  
    Vel, du vil bli overasket om hvor ofte det skjer med folk som ante fred og ingen fare. Man kan aldri vite, så best å være på den sikre siden. 

    Personlig overfallsalarm til håndledd virker prevantivt og minimerer trusselen for:

    Overfall

    Ran

    Voldtekt

    Angrep fra dyr

    Inbrudd m.m

     

    Kvinner har som oftest alltid med seg nøkler og derfor er dette et ideelt sted å ha en personlig alarm.
    Ila Pebble er utformet som en nøkkelring, og ved å trykke på den utløses det en alarm som sender ut 130 db sirenelyd. 
    De finnes i flere design. Sann som denne her for eksempel, minner om et lite søtt jordebær..Vel det var det jeg tenkte da..
    Den kan også festes til sykkelstyre, gåstokk, ryggsekk, paraply og nøklene dine.

     

    Merk: Ikke bruk alarmen unødvendig da lydnivået kan være skadelig for barn og dyr, og mennesker med nedsatt hørsel og eventuelt andre hørsels-skader.

     

     

  • demonia

    alt&intet

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg




    hits